No make-up and Angelina Jolie-lips

Jeg har ikke lyst å klage om hvor forferdelig jeg føler meg, men siden det er sjelden jeg er så syk som nå synes jeg at jeg har lov! Migrenen verker, jeg har vondt i halsen, og også nesen min gjør vondt pga forskjølelsen. Øynene mine er røde og opphovnet, og klør kontinuerlig. Jeg har til og med feber, og drikker frivillig te! (Noe jeg aldri gjør til vanlig!) Nå er det nok klaging.. Jeg skal sove nå, og jeg trenger den hvilen for imorgen må jeg til byen dessverre! Skulle helst vært hjemme hele dagen, men for det første har min lillebror en fremføring jeg har lovet å se på, og i tillegg må jeg kjøpe bursdagsgave til mamma som har bursdag på mandag! Jeg er nesten ferdig med julegavene nå, bare et par stykker igjen! Det eneste som er deilig med å være syk er at man kan ligge i sengen og hvile seg hele dagen, spise det man føler for og at for en liten stund virker det som om tiden som til vanlig går altfor fort stopper opp. Nå merker jeg at jeg ikke klarer å holde øynene åpne lenger så det er på tide å legge vekk laptopen.

Jeg sovnet!! Haha, ok jeg skal poste med en gang!



Even my lips are hurting!



Varm te (Green tea with apple) med litt sukker og honning er godt når halsen er sår og vond!

Godnatt<3

Bloggpausen er over, tror jeg

Jeg har hatt nesten en måneds bloggpause. Grunnen er vel egentlig at jeg ikke har hatt overskudd til å skrive noe særlig.. Jeg har vært full av tanker og følelser, og livet mitt har vært som en berg og dalbane. I det siste har likevel ting sett ut til å falle på plass og endelig føles det som om jeg er tilbake på rett spor igjen! En stund var det som om jeg satt fast og ikke kom meg noen vei, noe som resulterte i at jeg sank dypere og dypere inn i en situasjon som ikke tjente noen. Men så ble jeg gitt en plan, et lys som viser hvor veien min går. Og den har ikke flyttet på seg, jeg kunne bare ikke se den blandt alle de forvirrende følelsene jeg til enhver tid var fylt med. Jeg har ikke engang lest noen blogger i det siste, selvom jeg pleide å gjøre det. Alt som pleide å oppta meg og som jeg pleide å være interessert i ble på en måte fryst i øyeblikket, og dagene bare gikk uten at jeg forsto hvor. Nå har jeg en annerledes følelse i meg, et slags løfte om at ting ordner seg og at så lenge man kommuniserer slik man bør, og husker på hvilke ting som faktisk betyr noe så kan man sammen overvinne ethvert problem. So this is a fresh start!!

Haha, ja dette skrev jeg da altså egentlig igår kveld. Jeg hadde så store planer for idag. Men det føles som en kraftig influensa har tatt over viljestyrken min så jeg fikk egentlig ikke gjort noe av det jeg skulle.

The power of dreams

Kan drømmer virkelig fortelle oss ting? Kan de snakke til oss på en måte vi er redd for å gjøre selv? Vise situasjoner som bevissheten vår ikke tør å forestille oss,og vise sider ved andre mennesker vi helst ikke vil se? Jeg lurer på om drømmer bare er laget av små biter fra dagene våre, enten det er fra en film vi har sett eller noen vi møtte på bussen imorges. Og disse bitene, blandet sammen med litt fantasi blir til drømmer i hodet vårt. Eller prøver vi faktisk og gi oss selv klare budskap som vi ikke klarer å få fram i ord? Hver eneste kveld lukker vi øynene og lar underbevisstheten føre oss med inn i en annen verden. En verden styrt av dine inntrykk, tanker, følelser, bekymringer og håp. Med andre ord, din helt egen verden. Likevel kan du ikke styre hva som skal skje. Mareritt om grusomme ting du enten har hørt om eller opplevd selv kan torturere deg i timesvis før du endelig våkner opp. For det er virkelig sant, selvom man kan tilgi kan man ikke glemme. Du kan drømme om mennesker du savner, mennesker du ikke visste du savnet, mennesker du helst aldri vil se, og til og med mennesker som du ikke har tenkt på på veldig lenge! Du kan gjenskape minner, kanskje med en liten personlig twist, enten til det bedre eller verre, og du kan skape dine egne paradis, hvor alt det du ønsker deg mest i verden skjer, akkurat som du vil. Straffer vi oss selv av og til, når vi har forferdelige mareritt? Er du i en konflikt med en person, enten indirekte, direkte, åpen eller stille, kan disse følelsene du har for denne personen også bringe opp tidligere tanker og følelser. Har du vanskelige og vonde minner om eller rundt denne/disse personen(e) kan de også få en sjanse til å komme til uttrykk i drømmene dine. Selvom det er ting du har lagt bak deg for lenge siden. Jeg synes drømmer er utrolig interessant. Alle mennesker drømmer, men ettersom vi blir eldre har vi lettere for å glemme dem før vi våkner opp. Eller kanskje akkurat i det øyeblikket vi bryter med underbevissheten vår, fordi vi som voksne i dagens kultur har en tendens til å forholde oss mer til fakta og skyve fra oss ting som bare er relatert til virkeligheten i stedet for direkte koblet til den. Slik har det altså ikke alltid vært, det er en utvikling i et moderne samfunn som egentlig ikke har plass til ting som ikke er helt konkrete og effektive. Intuisjon og følelser kommer lengre ned på listen, og jeg tror at det kan forskyve negativitet opp til bevissheten vår. Gjerne negativitet som vi ikke engang helt forstår, nettopp fordi vi ikke lytter til våre egne følelser slik som vi burde. Det er rett og slett ikke tid til det mellom jobb, skole, tidspress, prestasjoner og status. De få gangene vi har tid til å tenke over ting er vi så utslitt av stresset at vi rett og slett ikke har overskudd til å grave ned i følelseslivet vårt. Så enten velger vi å skyve det fra oss og nyte fridagen, eller vi lar det prege humøret vårt på en indirekte måte som gjør oss mer sliten enn avslappet, og lar oss sitte igjen med en følelse av at problemene er for store til at vi i det hele tatt bør prøve å fikse dem. Ok, jeg kan si altfor mye om dette egentlig.. Men fakta er, at vi tilbringer en tredjedel av livet vårt på å sove. Hvor mye blir egentlig styrt av drømmene våre? Hva handler alle disse drømmene vi ikke husker om? Hvor sterkt er vi preget av dem? Og, hvis vi hadde vært mer åpen til dem, hadde vi slitt mindre med depresjoner, følelser av utilstrekkelighet og den tomme følelsen av meningsløshet som preger altfor mange i vårt samfunn?

A dedication

It's not so easy loving me
It gets so complicated
All the things you gotta be
Everything's changing
But you're the truth
I'm amazed by all your patience
Everything I put you through

when I'm about to fall
Somehow you're always waiting with
Your open arms to catch me
You're gonna save me from myself
From myself, yes
You're gonna save me from myself

My love is tainted by your touch
Well some guys have shown me aces
But you've got that royal flush
I know it's crazy everyday
Well tomorrow may be shaky
But you never turn away

Don't ask me why I'm crying
'Cause when I start to crumble
You know how to keep me smiling
You always save me from myself
From myself, myself
You're gonna save me from myself

I know it's hard, it's hard
But you've broken all my walls
You've been my strength, so strong
And don't ask me why I love you

It's obvious your tenderness
Is what I need to make me
A better woman to myself
To myself, myself
You're gonna save me from myself

Make me beautiful

Noen dager føler jeg meg utrolig bra. Jeg hadde en slik dag idag, og jeg så meg selv i speilet og tenkte tanker jeg ikke hadde trodd jeg noengang kom til å ha. Det ga meg en slags lykkefølelse jeg hadde veldig lyst til å skrive om, for å forevige den og kanskje la den smitte over på andre. Jeg hadde tenkt å gjøre det ikveld, men jeg føler meg dessverre ikke slik lengre.. Kanskje denne følelsen kommer tilbake, men på den annen side føltes det som et slags spirende lite håp som lett kunne knekkes hvis ikke det ble tatt vare på på riktig måte. Så kanskje det er ødelagt nå. Neida.. Det kommer nok tilbake med tiden. Kanskje hvis jeg hadde skrevet det jeg i utgangspunktet ville skrive, så hadde jeg fremdeles følt det slik? Kanskje jeg burde prøve å gjenskape følelsen nå likevel? Men på den annen side så er det virkelig noe som er nødt til å komme fra hjertet hvis jeg skal skrive det.

Jeg vet dette bare blir rot, men.. Jeg følte jeg var så utrolig nærmt en slags milepæl idag. Når jeg tenker tilbake vet jeg ikke helt hvordan humøret mitt endret seg. Har du hatt den følelsen når du merker at hele deg er skikkelig sårbar? Jeg har noen slike dager, og da har det seg slik at jeg tenker de aller verste tankene bare for å gjøre meg selv verre, og det virker. Egentlig er jeg vel faktisk bare sliten. Jeg våknet opp igår natt, og var våken mesteparten av natten,noe som førte til at jeg sov sånn ca..tre timer sammenlagt. Så dro jeg på skolen, og etter det tilbrakte jeg resten av tiden med å rydde overalt. Skap og hyller ble tømt, store poser og kasser ble fylt, og tilbake står en stor, organisert garderobe. I TILLEGG til at jeg de siste dagene har ryddet i ett sett på rommet mitt, og hvis du tror jeg overdriver så..gjør jeg kanskje det, for jeg har tatt pauser, men jeg HAR gjort utrolig mye!! Det høres kanskje ikke så slitsomt ut, og jeg hadde en kort skoledag, men jeg ble så utrolig dårlig tilslutt..

Hvorfor er jeg i det hele tatt våken fremdeles da?? Jeg får ikke sove i dette humøret.. Jeg har så dårlig samvittighet for å ha vært lousy company for en person jeg er glad i. Og i tillegg ble stoltheten min litt såret. Så her sitter jeg, og prøver å føle meg bedre, men selvmedlidenhet og migrene virker ikke akkurat slik. I'm a mess, and i need arms around me.. Haha, ok nå er jeg ferdig!! Ok,kanskje ikke heelt, men jeg er i hvert fall med å forsøple bloggen med slikt crap (for nå). Det er jo faktisk ikke synd på meg i det hele tatt.

Hva skal jeg gjøre for å få tiden til å gå?

Skjebnen

Det forrige innlegget skrev jeg egentlig igår og følelsene mine idag er ganske annerledes.. Outfit, shopping og sminke er det SISTE jeg tenker på. Hvorfor er det slik at noen blir syke? Hvorfor får noen ødeleggende, livsfarlige sykdommer? Jeg lurer virkelig på om det er en slags rettferdighet i verden. Ikke at noen som blir syk fortjener det, men at de på en måte får noe tilbake igjen senere, i et annet liv kanskje. At det ligger en slags lærdom, en profeti som ikke kan oppfylles på noen annen måte enn å sette den personen på fryktelige prøver. Kanskje, når dødsfall inntreffer, er den personen trengt et annet sted? Kanskje vi alle har en viss tid på jorden, og vi kan forlenge og fortkorte den med valg vi tar, men de endelige valgene blir tatt av noen andre. Eller kanskje det rett og slett ikke er styrt av noen i det hele tatt. Er alt tilfeldigheter? Gener og fysikk? Jeg vil ikke tro det, og jeg kan ikke tro det. For noen mennesker får virkelig ALT. De blir satt på umenneskelige prøver, og de må kjempe for sitt eget liv i årevis, uten at noen forteller dem hvorfor dette skjer med akkurat dem. Jeg tror på en mening, og en forklaring vi ikke kan lære i dette livet. En høyere makt som på en eller annen måte passer på oss, til og med når vi føler oss som mest fortapt.

Idag er det en trykket følelse over middagsbordet. Både uttalte og uuttalte ord ligger tungt over oss alle. Jeg vet ikke hvorfor du må gå gjennom slik smerte, men jeg vet at du ikke fortjener det. Og jeg håper du ikke gir opp håpet, for det er mange som bryr seg utrolig mye om deg.
You will be in my prayer..

Almost brand new

For en uke siden var jeg på miniatyr shopping. Det var 30% på alt på Cubus, og selvom jeg egentlig aldri går der så tenkte jeg det måtte være et tegn ettersom den butikkansatte limte opp plakaten I det sekundet jeg gikk forbi! Haha, ok egentlig ville jeg bare finne meg noe på salg.. Jeg fant til min overraskelse ut at de hadde flere ting jeg gjerne kunne tenke meg der, men siden jeg egentlig ikke hadde penger så ble det med at jeg kjøpte denne kjolen:


Den er faktisk veldig pen på. Jeg har ikke fått anledning til å bruke den enda. Jeg har lenge hatt lyst på en slik kjole, og jeg ble så glad da jeg fant den,selvom den kanskje er litt for lowcut for min smak.. We'll see..

Haha, did i mention i'm a sucker for 'free stuff'? Jeg hadde ikke tenkt eller planlagt å kjøpe sminke, men da jeg sto å betalte for kjolen sa ekspeditøren at de hadde 25% på alt fra Max Factor. Joda, det er jo fint, tenkte jeg, men jeg trenger egentlig ikke noe akkurat nå. 'OG', sa hun 'du får denne sminkevesken/vesken med på kjøpet, det er til og med produkter oppi den!' Da var det gjort. Jeg spurte ikke hva som var oppi, eller hvor mye. Jeg så bare at det var opptil flere produkter, og i hodet mitt blinket digre skilt hvor det sto GRATISPRODUKTER! Ja, så enkelt gjøres det faktisk. Jeg fant meg to produkter fra Max Factor (man kunne velge hva som helst, men det måtte være minst 2 ting), og fikk med meg vesken. Jeg har ikke prøvd noen av gratisproduktene enda, men jeg gleder meg til det! Haha:D


Dette er tingene jeg kjøpte fra Max Factor. Jeg ble faktisk utrolig fornøyd med det også! Liplineren var i en fin farge som passer til det meste, og lipglossen luktet og satt godt, føltes bra og behagelig på, og varte lenge!


Dette er altså vesken og innholdet. Synes jeg fikk ganske mye! En leppefarge jeg aldri ville tenkt på å bruke til vanlig riktig nok,men man kan jo alltids prøve, ikke sant? Svart eyeliner, praktisk speil, foundation som blir gøy å teste og svart øyenskygge som jeg håper er fin!


Og så klart, hendig veiledning! Det sto også tips på hvordan man kunne sminke seg med de medfølgene produktene.

Sist, men ikke minst, produkttesting og resultat:

Test ut Max Factor's Silk Gloss Tube, farge - Next to nude!

Ja, jeg vet jeg var offer for et lurt(?) kommersielt triks. Men det føles bra:D Fred, frihet og alt gratis!

Bedtime

Haha, ok jeg prøvde å lage en header og jeg skal være den første til å innrømme at den er litt stusselig! Men, øvelse gjør mester! Nå skal jeg legge meg (altfor sent,i know), og imorgen skal jeg e n d e l i g bestille klær fra Forever21 , som jeg har gledet meg til veldig lenge!
Ville egentlig bare skrive at jeg er så utrolig takknemlig får å ha en fantastisk person i livet mitt.
Hvis du leser dette; jeg elsker deg <3

Noen som kan hjelpe?

Jeg er allerede medlem av Røde Kors, og de trekker 200kr automatisk hver måned. Jeg er også medlem av Amnesty, men tenkte nå at jeg vil få et fadderbarn. Noen som her erfaringer og vet hvilken organisasjoner som kanskje gir best resultat? Her er alternativene:
Care
Flyktninghjelpen - Da får man ikke fadderbarn, men hjelper flyktninger, noe som er like viktig.
Unicef
Røde Kors - Jeg er medlem her, men ikke som fadder.
Plan
SOS-barnebyer

Det koster ca 200kr i måneden for hver av dem tror jeg. Og det er hva? To vinflasker i måneden? En tredjedel av prisen for et nytt klesplagg? To kinobilletter? Det blir så utrolig ubetydelig i forskjell, og de 200kr er virkelig ikke noe stort offer hvis de kommer bedre til nytte et annet sted. Har noen erfaringer med noen av disse organisasjonene? Angående tilbakemeldinger, fremskritt osv. Tenk å kunne hjelpe noen til en bedre fremtid, bare ved hjelp av en slik liten sum hver måned. Hvor mye er ikke det egentlig verdt?



Har du sett noen nydeligere barn enn det??

I'm lovin' it!

Yes! Jeg vil ha meg ny mobil siden min er ødelagt, jeg vil ha nye klær og jeg vil ha en fungerende TV. Og plutselig har jeg også råd til det! Det var ikke uventet, for jeg hadde jo forventet å få NOE penger, men jeg hadde faktisk helt glemt det fordi det tok så lang tid. Etter å ha brukt alt jeg hadde spart og satt meg selv i gjeld for å betale skolespengene mine har jeg levd på ganske lite i det siste. Men jeg har klart det somehow, og jeg har til og med klart å spare litt! Så de siste månedene har jeg spart 4800 kr, og i tillegg til disse "overraskelsespengene" har jeg råd til alle tingene jeg har gått å drømt om! Så klart er det ikke snakk om 100 000,men det gjør at jeg kan spandere litt nye ting på meg selv:D MEN, jeg har ikke tenkt å bruke alt sammen. Ja, jeg skal kjøpe meg en ny mobil, men ikke en dyr en. Jeg skal kjøpe litt nye klær, men jeg har virkelig ikke tenkt å kjøpe dyre designerplagg. Og TV'en? Vel, vi får se hva jeg sitter igjen med, men antageligvis blir jeg nødt til å klare meg med min bittelille, flimrende TV litt lenger. For jeg skal nemlig fortsette sparingen min! Nå blir det julepresanger likevel, haha!

A good night's sleep

Nå skal jeg legge meg. Klokken kvart på ett, det er vel ikke så ille for en fredag? Jeg har bestemt meg for å starte en ny livsstil, fra og med nå. Imorgen skal jeg stå opp mens det faktisk fremdeles er morgen, og ikke formiddag. Jeg skal spise frokost, ta vitaminene mine OG jerntablettene som jeg fikk hos legen. Jeg skal også få meg litt frisk luft. Dette høres kanskje ganske lite spennende ut, og det er det for så vidt også, men i det siste har jeg følt meg så utrolig tom for energi. I tillegg til å ha vondt i hodet hveer eneste dag blir dette slitsomt i lengden, så det er altså derfor jeg nå skal prøve å få meg selv inn på rett spor igjen. Jeg tror jeg rett og slett må kutte ut sukker, godteri og usunne ting. Ikke fordi jeg vil ned i vekt, men fordi jeg tar meg noe godteri eller sjokolade istedenfor ordentlig mat, for rask energi, og det begynner å gå ut over hvordan jeg føler meg. Utrolig kjedelig innlegg, men tenkte at hvis jeg skrev det her, så MÅ jeg faktisk holde det:D Jeg skal skrive mer imorgen, nå er jeg nødt til å sove!


Sweet dreams <3

I can't sleep

Overskriften sier vel alt. Jeg skal stå opp for å gå på skolen om ca.. to timer. Jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg ikke får sove, jeg var jo trøtt klokken 9 ikveld! Jeg har ikke blogget på ganske lenge nå, og det er fordi det har skjedd litt for mye den siste tiden til at jeg har følt jeg har overskudd til å skrive her.. Jeg vil helst ikke dele mine innerste følelser med alt og alle (nevnte jeg at jeg har 100 000 lesere i uken?) så jeg tenkte det var like greit å ganske enkelt la være å skrive.

Akkurat nå ønsker jeg meg dette:



La meg igjen presisere at hver og en som skulle komme over dette innlegget er velkomne til å skaffe meg en eller flere av disse herlighetene. Virkelig, se på det som en invitasjon.

Jeg har så mye jeg kunne ha skrevet her i bloggen min, jeg har så mange ideer og tanker. Når jeg er ute, eller hvor som helst egentlig, så tenker jeg på hva jeg har lyst til å skrive, men når jeg endelig har tid til å sette meg ned for å skrive har plutselig ved et magisk trylleslag all inspirasjon forsvunnet. Hva er det for noe? Imaginær skrivesperre? Selvprovosert streik? Jeg vet faktisk ikke, men jeg skal prøve å skrive litt oftere fra nå av. Ikke fordi jeg har noe spesielt mål, men fordi jeg føler meg litt bedre etter å ha luftet tankene mine litt.

Har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes om Ciara's nye sang enda; Go Girl men hun så i hvert fall fresh ut på The BET Hip Hop Awards.



She is gorgeous!

Ok,NÅ må jeg sove!!

Ønsker meg <3

Det er til en hver tid noe jeg har veldig lyst på, men jeg pleier å utsette å kjøpe det til jeg rett og slett ikke har så stort behov for det lenger og har latt noe nytt erstatte førsteplassen på ønskelisten min. Noen ganger bevarer jeg disse ønskene i lengre perioder, og nå har jeg faktisk ønsket meg en kjole ganske lenge og prøvd å følge med på stylebystars om de har fått den inn. Forelsket meg heelt i den da jeg så et bilde av Blondinbella som hadde kjøpt den derfra, men jeg kan rett og slett ikke finne den der. Har fremdeles et lite håp om at den skal komme inn snart!! Slik ser den ut:

Enkel, classy og nydelig <3 Ville følt meg som en prinsesse i den kjolen!

Størrelsen min er forresten XS eller S, føler meg forpliktet til å informere om det hvis noen tilfeeldigvis føler seg gavmild nok til å kjøpe den til meg:D

What's Love?

Kjærlighet. Ordet har blitt brukt så mye at det nesten har mistet hele sin mening. Overalt skrives, fortelles og vises det kjærlighet i alle mulige former. Jeg tror at det skal ganske mye mer til for å elske noen enn majoriteten av mennesker tror. Det virker som at kjærlighet og å komme godt overens nesten er ensbetydende. Men er det virkelig det kjærlighet betyr? For å elske noen, må man ikke godta hele den personen med alle dens negative og positive egenskaper? På den annen side så er jo det ikke slik at kjærlighet betyr at alt er perfekt. Det er faktisk slik (har jeg lest) at de tingene man ofte faller for ved en annen person er de tingene som blir de aller mest irriterende etter hvert. Kan det virkelig ha seg sånn? Ja,jeg tror faktisk det. Se for deg..
1. Han har falt for en jente som trenger hans beskyttelse. Som føler seg sårbar og som får ham til å føle seg viktig, nødvendig og sterk. Hun søker tilflukt hos ham og får hjertet hans til å banke hardt av stolthet over at han er den eneste personen som får henne til å føle seg trygg. At hun bryr seg om hans mening, trenger hans råd og tar det han sier alvorlig.Tre år senere er han driitlei av at hun enda ikke kan ta en eneste avgjørelse uten hans godkjenning. Hvor vanskelig er det liksom å bestemme seg for om man vil ha pizza til middag eller ikke??
2. Ingenting er mer sexy enn måten han forfører absolutt enhver jente han har lyst på. Glimtet i øyet, det selvsikre smilet, holdningen som oser av at han vet hvem han er og hva han er god for, alt er bare til å dø for. Hun vet godt han kunne fått hvilken som helst jente han ville ha og hun er overlykkelig over at han har valgt henne. Ett og et halvt år etter at de ble sammen har de igjen en stor krangel fordi hun har funnet enda et telefonnummer til en eller annen random jente hun aldri har hørt om før. Not to mention de mer enn uskyldig flørtende meldingene hun har sett på telefonen hans.
3. Bustete hår,whatever innstilling, tredagers skjegg og attitude, på en eller annen måte får han alt til å være så utrolig sexy,og det lyser badboy av ham. Denne mannen er alt som ikke er tillatt og bra for 'snille piker' og det gir ham en helt rå tiltrekkingskraft på henne. Drømmen hennes er å temme den ville siden i ham og gjøre ham trofast og hennes, og til en viss grad har hun klart det. De har bodd sammen i et halvt år og selvom han fremdeles ser ut som en gud om morgenen med det skjeve smilet og messy hair så irriterer det henne grenseløst at han ikke kan gjøre en liten innsats for at foreldrene hennes skal like ham. Hun begynner å bli lei av å leke mamma og være den eneste ansvarsfulle i huset. Hvor lenge er den meningen hun skal plukke opp skittentøyet hans fra gulvet??

Dette var jo først og fremst ganske alvorlige flaws hos din utvalgte kjære, men jeg kunne gitt 1000 andre eksempler. Overfølsomhet, å være trengende, sjalusi, overbeskyttende, kontrollerende..Listen er endeløs. Å finne en person som ikke har en eneste irriterende ting ved seg er umulig. Jeg tror virkelig det er slik at man må finne noe, det er på en måte det eneste riktige. Noe annet gir ikke mening. Hvis ikke virker det bare som om man enda ikke kjenner personen godt nok til å vite hva deres negative egenskaper er, eller ikke har vært med dem lenge nok til å se de dårlige sidene. Og det er nesten verre det, for da har man jo heller ingen anelse om disse mindre gode kvalitetene er noen man kan leve med eller om det absolutt er utålelig og uakseptabelt. Er han er notorisk player f.eks. så er jo sannsynligvis det noe du ikke vil godta. Har han kontrollerende og nesten psykotiske trekk er jo heller ikke det den mest ønskelige kombinasjonen. Men hva hvis dette er noe man finner ut av først senere, når man er skikkelig involvert? Går det an å elske en person som du ikke fullstendig kjenner, 100%? Eller er man da forelsket i den visjonen man har av dette mennesket, heller enn mennesket selv? Når man da finner ut om disse tingene senere, eller man etterhvert ser seg grundig lei på disse små bagatellene som var sjarmerende i begynnelsen av forholdet, var det fremdeles ekte kjærlighet da? Var det blind forelskelse eller kan man faktisk elske noen deler av en person? Må man ikke se, akseptere og føle hele helheten før man kan si man elsker noen fullstendig? " 'Jeg elsker deg baby!' 'Jeg elsker deg også, noen ganger.' " Det kan man vel ikke si? Eller kan man.. Ingen er jo perfekt, og man trenger jo ikke absolutt elske det faktum at kjæresten har store problemer med å rekke bussen hveer eneste morgen og absolutt må ta taxi eller få deg til kjøre ham/henne for å kunne si at du elsker dem? Hun kan være forferdelig vanskelig når det kommer til å gjøre sin del av husarbeidet, men ellers er hun på alle områder helt fantastisk, er det ekte kjærlighet da? Ja, jeg tror at man kan elske noen uten at man synes personen er reinkarnasjonen av Jesus. Alle har sine arr og svake sider, og jeg tror at definisjonen på kjærlighet er å se alle disse negative og positive sidene sammen, og se denne personen i sin fulle helhet, uten noen som helst form for masker og gjemmesteder, og likevel føle kjærligheten dypt inne i hjertet ditt, føle hvordan du elsker denne personen langt mer enn du irriterer deg over ham/henne. Mye høyere enn du roper når dere krangler. Og sist,men ikke minst, hvordan dette mennesket er absolutt unikt og du er takknemlig for å være en del av livet deres.

Sexy negler

Jeg liker faktisk virkelig ikke laange,falske negler. Egentlig liker jeg ikke så godt ekte,laange negler heller. Mange synes kanskje det ser fresht og cleant ut, men jeg føler det er noe uhygienisk ved slike lange negler hvor alle mulige bakterier fritt får utfolde seg. I tillegg blir man plutselig en spesiell 'type' når man har slike lange negler. Man ser ut som man er veeldig langt fra en Hardworking woman, og mer som en liten playmate in the making, en rik, bortskjemt, selvopptatt pappajente eller en kvinne som l e v e r for utseende, og man passer inn i en av disse kategoriene avhengig av alder,klær osv. Personlig synes jeg ingen av de beskrivelsene er særlig tiltrekkende. Det er litt morsomt da,for jeg tenkte heelt plutselig på falske negler, og så tenkte jeg.. Gud,så stygt det egentlig er!! Upraktisk,uhygienisk og lite classy. Jeg liker både fransk manikyr og negler som ikke er klippet helt ned til neglebåndet, faktisk så vurderte jeg sterkt å få meg falske negler selv,for noe så kort tilbake i tid som noen få uker siden!! Skrekk og gru, jeg er glad jeg aldri kom så langt! Blondinbella har forresten slike negler som jeg ikke liker. Om de er falske eller ekte vet jeg ikke, men det er noe helt utrolig utiltrekkende over slike negler.. Og at det er standard i pornofilmer at jenter har slike negler gjør heller ikke så mye godt for den uclassy følelsen jeg får.

Eksempler på hva jeg ikke liker:


Det er vel ikke noe pent med noe som bare ser utrolig fake ut??

Ekstreme tilfeller av smakløshet:




Need i say more? Really?:


Noen klarer derimot å få fransk manikyr til å se HELT riktig ut. Fresht,classy og sexy. Kim Kardashian er en av dem:


Eva Longoria har også fått det til:


Random, pent og enkelt:

Unpredicted Addiction

Dagens innkjøp:
Mineralsminke fra the Body Shop

Jeg har lest og hørt om Lauren Conrad og Heidi Montag i mange måneder, men jeg har aldri sett serien som gjorde dem kjent, og helt ærlig har jeg ikke vært spesielt interessert heller. Jeg var virkelig overbevist om at det var lame underholdning som jeg ikke ville like. For noen dager siden bestemte jeg meg for å sjekke ut for første gang, og etter å ha ventet en god stund på at en episode av House skulle lastes ferdig så jeg kunne se på den uten at det stoppet opp hele tiden ga jeg til slutt opp og bestemte meg for å se noe annet istedet. Valget falt på The Hills, serien jeg hadde bestemt meg for å ikke se. Men hvorfor ikke? Jeg kjedet meg, hadde ikke noe spesielt bedre å gjøre, og jeg kunne jo like godt finne ut hvorfor disse jentene hadde blitt så populære på relativt kort tid. Etter å ha sett første episode satt jeg litt skeptisk igjen uten å helt vite hva jeg synes, men en del av meg må ha blitt ganske interessert for plutselig fant jeg meg selv klistret foran laptopen hvor jeg så episode etter episode. Yes, I'm addicted! Serien om livene til disse unge, pene menneskene bosatt i the City of Angels var ikke som jeg hadde forventet, og jeg har de siste dagene fulgt nøye med på hvordan personlighetene deres har vokst og forandret seg i løpet av serien. Greit nok, de har et manus, men really, I don't care. Det er ganske så avhengighetsskapende! Nå er jeg 2 episoder fra å ha sett ferdig sesong 2. Det er hele 2 sesonger igjen som jeg ikke har sett enda!:D Jeg er vel ikke den eneste som har blitt avhengig av en serie som man ikke hadde trodd man ville bli en fast seer av?
Jeg skulle egentlig fått skjønnhetssøvnen min nå, men jeg våknet med en grusom hodepine. Skal legge meg igjen nå i hvert fall, for jeg holder snart på å besvime av denne migrenelignende smerten og jeg skal jo på skolen imorgen!
Goodnight <3

My love <3

Jeg elsker kjæresten min<3
Imorgen må jeg stå opp klokken 7, så jeg skulle egentlig ha vært i dyp søvn nå, men jeg følte virkelig for å skrive noe her før jeg sovnet, og siden min aller kjæreste kjære nettopp sendte meg en nyydelig godnatt melding passet det jo bare bra å la dette innlegget vise min takknemlighet. Han er virkelig helt fantastisk og måten han bryr seg om meg på er bare helt enestående vakker. Nå er jeg virkelig nødt til å legge meg, imorgen skal jeg som sagt stå opp kl 7,dusje og dra på skolen, og 12 timer senere skal jeg på velkomstfest på skolen. Må såklart finne outfit også, men tar det imorgen! Forhåpentligvis husker jeg å skrive da også, nå lukker øynene mine seg snart helt igjen og signaliserer at det er på høy tid å få seg litt much needed skjønnhetssøvn!
Godnatt<3

Fresh start.

ok ok,så hadde jeg bestemt meg for å være flink til å blogge og skulle oppdatere sånn omtrent hver/annenhver dag,rett og slett fordi jeg er utrolig dårlig til å forplikte meg til slike ting. Slik gikk det altså ikke! Jeg avslutter nå eventuelle forsøk til å la dette være en 'moteblogg' eller hva jeg nå håpet det skulle være, og skal fra nå av enkelt og greit bare skrive om det som faller meg inn og som jeg tenker på. Jeg er faktisk opptatt av ganske så mye annet enn mote,klær og sminke,selvom jeg av og til later som om det er det jeg tenker mest på av fritidassosierte ting. Ok,med det åpner jeg altså til min nye blogg! De siste 2 månedene har jeg forresten vært i Italia i 2 uker med familien, på en liten hyttetur og feiret min elskede lille prins' første bursdag!! Å, ja også har jeg begynt på skolen igjen! Skal ta spansk,religion og etikk og matematikk nå til å begynne med, så får vi se. Jeg våknet opp midt på natten og bestemte meg for å fortsette bloggen min, og nå merker jeg at kroppen min faktisk er rimelig trøtt. Jeg kommer nok ikke engang til å huske dette imorgen. Anyway, dette var egentlig bare for å markere at jeg ikke skal prøve å få denne bloggen til å være noe som helst, og jeg driter egentlig i antall lesere, I just need somewhere to write, somewhere to pour my heart out about anything that might cross my mind and heart, from fashion to literature and politics, anything I want!
Sovetid, jeg skal skrive mer imorgen <3

Edit: Hvorfor i all verden står det at jeg skrev dette innlegget den 19. august? Det ble altså skrevet i går, og idag er det den 28. Så altså den 27. august. Hmm, weird stuff, men iallefall, datoen er feil!

Random writing

I feel your feet on me
Hard, unforgiving, merciless
The dirt on my face, in my mouth, I swallow it
Pouring pain in the open wounds I made,for us
Fill me up 'til I'm about to burst
I burst
Over and over again

Stitched in the right places
Patched up all over
I feel the wind in my hair now
My eyes smile, I am happy
Salty cheeks, a big smile
Strong arms holding me
Oh, I feel so loved, I KNOW I am loved

It turns and turns and turns
The carousel,the carnival
I love it, hate it, can't deny it

Nikon <3

Forresten!! Important news; igår fikk jeg mitt etterlengtede speilrefleks kamera!:D:D Er stolt, spent og glad, og gleeder meg så mye til å teste det ut! Jeg må dessverre vente til over helgen med å ta bilder, fordi jeg fremdeles venter på minnekortet (og for øvrig også kamerabag og microfiberklut). I dag kjøpte jeg meg to vester fra barneavdelingen på Lindex haha! Str 13 år, men jaja. Sånn er det når man er liten! Kjøpte også et nydelig kjørt og en liten.. cropped sweater top til min niese <3 Får håpe det faller i hennes nokså kresne og bestemte smak!

Changes

Det er rart hvor fort ting kan endre seg. Hvordan man kan gå fra å ha alt til å føle seg som den mest ensomme personen i verden. Jeg orker ikke å skrive om det, hjernen min har bestemt seg for at hva som skjedde de 24 siste timene egentlig ikke hendte, og derfor er det vel ingen grunn til å tenke på det heller? Livet er vakkert, jeg har alt jeg kan ønske meg, og jeg har ikke tenkt å miste noe av det.

En gal verden

Ok, så hadde jeg egentlig tenkt å blogge igår kveld da jeg ikke fikk sove, men jeg ble så oppslukt av en film på TV, og etter det så jeg et sykt program på Dr. Phil om en kvinne som hadde begravd sitt eget barn i hagen. Hun hadde mishandlet alle barna sine, og dette som ble begravet skulle visstnok ha vært dødfødt. Hvordan hun kunne føde hjemme, alene, uten at noen visste om det er jo ganske sykt i seg selv. Hun led visst av en sykdom hvor man later som man er syk eller skadet for å få hjelp. Enten medisinsk eller psykologisk. Den mer alvorlige versjonen av dette er når man skader seg selv eller andre for å få hjelp, og det var denne versjonen hun tydeligvis led av. Fra Wikipedia:
"Munchausen Syndrome by Proxy (MSbP), are insidious disorders in which injury is deliberately and gradually inflicted upon a person usually for gaining attention or some other benefit.

The caregiver is usually a parent, guardian, or spouse, and the victim is usually a vulnerable child or adult. Although cases with feigned or induced physical illness receive the most attention, it is also possible for a perpetrator who emotionally abuses a victim to simulate and fabricate conditions that appear to be psychiatric or genetic problems"

Hvordan kan noen få seg til å gjøre noe sånt mot sine egne barn?? Jeg sitter her med min lille gutt, og forstår virkelig ikke hvordan noen frivillig kan få seg til å skade et lite barn. I tillegg sitt EGET barn. Det er så mange tragiske og grusomme skjebner.. Huff, jeg skal ikke si mer om det, for det var bare FOR kvalmende. Skal rydde litt mens Matheo sover nå!
Godnatt <3

First try!

Første gang jeg blogger, nå har jeg en blogg på blogg.no og en her, men tror jeg liker denne best så det blir nok denne jeg beholder:D Vet ikke helt hva jeg vil med denne bloggen enda, det blir vel mest for å lufte tankene mine litt innimellom. Kan jo legge ut noen bilder av de siste klærne jeg har kjøpt, for noen dager siden på Voss av alle steder.

Btw, kan noen smarte sjeler dele med meg hvordan man får teksten først og bildene etterpå?:) Hvis noen i det hele tatt leser dette haha! Klærne mine så skikkelig kjedelige ut nå, og jeg skal være den første til å innrømme at det ikke var verdens mest interessante innkjøp heller, men når sant skal sies så var det på salg! Og på Voss! Så jeg er likevel fornøyd:D Og i tillegg så blir jo aalt så mye bedre når det er en del av det rette outfitet og med de rette accessoriene=D Nå er det sovetid for meg, er såå trøtt! Skal prøve å skrive imorgen også, så kanskje jeg kommer inn i det etter hvert:)

Edit: slettet dårlige bilder.