onsdag 5. november 2008

Noen som kan hjelpe?

Jeg er allerede medlem av Røde Kors, og de trekker 200kr automatisk hver måned. Jeg er også medlem av Amnesty, men tenkte nå at jeg vil få et fadderbarn. Noen som her erfaringer og vet hvilken organisasjoner som kanskje gir best resultat? Her er alternativene:
Care
Flyktninghjelpen - Da får man ikke fadderbarn, men hjelper flyktninger, noe som er like viktig.
Unicef
Røde Kors - Jeg er medlem her, men ikke som fadder.
Plan
SOS-barnebyer

Det koster ca 200kr i måneden for hver av dem tror jeg. Og det er hva? To vinflasker i måneden? En tredjedel av prisen for et nytt klesplagg? To kinobilletter? Det blir så utrolig ubetydelig i forskjell, og de 200kr er virkelig ikke noe stort offer hvis de kommer bedre til nytte et annet sted. Har noen erfaringer med noen av disse organisasjonene? Angående tilbakemeldinger, fremskritt osv. Tenk å kunne hjelpe noen til en bedre fremtid, bare ved hjelp av en slik liten sum hver måned. Hvor mye er ikke det egentlig verdt?



Har du sett noen nydeligere barn enn det??

3 kommentarer:

Bergen Street Fashion sa...

Det er utrolig snilt av deg, blir så glad av sånne mennesker :D

Jeg har veldig variert lønn og jeg går på VGS, så jeg kan dessverre ikke gi et fast beløp hver måned.. Men jeg skal innrømme at du inspirerte meg litt nå :) Har alltid hatt lyst på fadderbarn, og håper jeg kan få det når jeg en gang har min egen familie :)

Og svar fra min blogg: Hahaha, det går helt fint! Litt trist å se at det står 0 kommentarer her, var egentlig noen hvertfall :p Men forsvant da bloggen ble overført til domenet..

Tusen takk btw :D

Anonym sa...

Tusen takk for bra kommentar og dine sterke meninger. Jeg har ikke opplevd en situasjon hvor jeg måtte ta abort. Det ligger masse føleser bak som verken jeg eller andre som ikke har opplevd den¨situasjonen vil forstå, det jeg mener gjelder selvfølgelig meg, jeg dømmer ingen som velger dette, men for meg blir det feil pga at jeg synes man skal elske alle barn uansett, det jeg mente med adoptere bort er ved den grunnen at HVIS en mor ikke vil ha barnet, hater barnet, men velger da og føde det og får allikevell ingen kjærlighet for barnet, DA synes jeg at moren skal adoptere det bort, jeg mente ikke ved alle tilfeller, men jeg fikk ikke utrykket meg bra nok ang det, og det beklager jeg. Jeg hadde beholdt barnet uansett. Men ikke alle gjør det, det er synd. Og jeg forstår jo så klart det! Det er ikke en lett situasjon, men jeg har svart på det med voldtekt før her. Det er opptil hver enkelt selvfølgelig, men min mening er at det er feil fordi alle barn er like mye vært, de er like mye elsket uansett. Og barn kan også få en ny familie som elsker barnet HVIS moren ikke vil ha barnet, da er det bedre å gi det til en familie som har omsorg for barnet enn å "drepe" det. Men det er vanskelig for meg å forstå en sånn situasjon! men jeg vet ihvertfall hva jeg ville gjort, og igjen jeg dømmer INGEN! :) ha en god natt :)

P.S så bra du vil bli fadder :)jeg har vært det før når jeg var liten å jeg hjalp ei jente (husker ikke landet) og hennes familie masse. Hu var vell på min alder da, så hu ble egentlig som ei venninne for meg, vi sendte brev og sånn tror jeg at jeg kan huske. Men det er mange år siden, tenk deg godt igjennom hvilken organisjon du velger, ikke alle er like bra. Med tanke på at jeg har hørt at noen penger går til de som jobber med det sånn at de får lønn, men vet ikke helt om det er sant da :) men ihvertfall masse lykke til :) liker bloggen din :) søt var du :)

Anonym sa...

Sv: Det er så mange som misforståer det innlegget. Jeg vet at jeg ikke er tykk. Bildet la jeg ved som et bevis på at jeg nettopp ikke er tykk. Likevel kan jeg føle meg tykk når kjæresten min sier/gjør de tingene jeg beskrev. Jeg lagde det innlegget for å vise hvordan det er mulig å føle seg tykk, selv om jeg slettes ikke er det.