fredag 7. november 2008

Skjebnen



Det forrige innlegget skrev jeg egentlig igår og følelsene mine idag er ganske annerledes.. Outfit, shopping og sminke er det SISTE jeg tenker på. Hvorfor er det slik at noen blir syke? Hvorfor får noen ødeleggende, livsfarlige sykdommer? Jeg lurer virkelig på om det er en slags rettferdighet i verden. Ikke at noen som blir syk fortjener det, men at de på en måte får noe tilbake igjen senere, i et annet liv kanskje. At det ligger en slags lærdom, en profeti som ikke kan oppfylles på noen annen måte enn å sette den personen på fryktelige prøver. Kanskje, når dødsfall inntreffer, er den personen trengt et annet sted? Kanskje vi alle har en viss tid på jorden, og vi kan forlenge og fortkorte den med valg vi tar, men de endelige valgene blir tatt av noen andre. Eller kanskje det rett og slett ikke er styrt av noen i det hele tatt. Er alt tilfeldigheter? Gener og fysikk? Jeg vil ikke tro det, og jeg kan ikke tro det. For noen mennesker får virkelig ALT. De blir satt på umenneskelige prøver, og de må kjempe for sitt eget liv i årevis, uten at noen forteller dem hvorfor dette skjer med akkurat dem. Jeg tror på en mening, og en forklaring vi ikke kan lære i dette livet. En høyere makt som på en eller annen måte passer på oss, til og med når vi føler oss som mest fortapt.

Idag er det en trykket følelse over middagsbordet. Både uttalte og uuttalte ord ligger tungt over oss alle. Jeg vet ikke hvorfor du må gå gjennom slik smerte, men jeg vet at du ikke fortjener det. Og jeg håper du ikke gir opp håpet, for det er mange som bryr seg utrolig mye om deg.
You will be in my prayer..

Ingen kommentarer: